Dragrace Gardermoen 2011

I dag tog vi oss en tur til nabobygda Ullensaker og Gardermoen Raceway for å kikke litt på værste fartsmonstrene her i verden. Ett fartsfyllt lite eventyr.

Fartsfyllt moro med lyd på Gardermoen.

Selv om sola tidvis stekte oss godt på tribunen, så merket vi godt de siste dagens regnfall på den måten at det blei noen pauser i kjøringa fra tid til annen. Under asfalten befinner det seg ett betongdekke som er potte tett. I skiktet mellom asfalten og denne betongen samler det seg noe vann, og når sola steker pipler dette opp igjen.

Dagens helter var vel teamet som spratt ut på banen og tørket opp innimellom slagene. De gjorde så vi i det hele tatt fikk sett noe løp.

Vi kom akkurat i tide til å se Top Doorslammer kjøre. Dette er ett inferno av lyd fra lekre og tøffe biler. Desverre var det ikke så alt for mange Top Fuel biler med i dag, faktisk bare en. Til gjengjeld var det den feteste opplevelsen i dag.

Er det mulig å bli flau på Dragrace? Joda… så absolutt. På vei ut til bilen når vi skulle hjem gikk jeg og guttungen bak ei flott jente gjennom skogen. Mye røtter og tral i skogen, og jeg tredde beinet inn i en av dem og snublet.

Da kommer det tørt, men så alt for høyt, fra spirrevippen på 9 år: “-Du må jo se på stien da pappa, ikke rompa til hu forran”.

På Dragrace er det ikke så enkelt å få gode bilder fra tribunen, men noen av de kan du se via linkene under her:

• Grei oppløsning på Flickr
• Mindre billedoppløsning på Tryneboka

Synes du bildene er ok, så trykk gjerne på “Liker”-knappen til høyre (fra Fjesboka).

Neste motorsportstevne for vår del blir antageligvis ikke før Rally Telemark i starten av september.

Dragshow i Lillestrøm

I kveld var det ekstreme lyder i Lillestrøm. Lyden av ett par dragstere runget igjennom hele byen og jagde den eldre garde bort fra balkonger og inn.

Rask og grom kjærre på utstilling i Lillestrøm.

Norsk Dragracing Gardermoen hadde okkupert Stortorget i Lillestrøm for å vise seg frem i forkant av helgens  dragrace. Det var duket for ett lydscenario som det lille flishølet aldri har vært borti noen gang.

To dragstere og en dragbike var linet opp så nysgjærrige kunne skli innom og kikke litt. Desverre var det ikke all verden med folk som kom innom, men de som omkranset bilene fikk  en lydmessig oppvisning de nok aldri hadde trodd var mulig.

Når slike biler starter rister alt. Alt. De oppmøtte tredde kjapt fingra langt inn i øra, og de som sto på balkongene forsvant kjapt innendørs når intermessoet staret.

Showet strakk litt ut i tid uten at det skjedde noe fra arrangørsiden, dette førte til at  Stortorget sakte, men sikkert ble tømt.

Til neste år/neste gang håper vi NDRG har ett lite og kort, men spennende program i bakhånd.  Det spiller liten rolle om det er ett kort show, bare man får underholdning i tiden man er der og ser på.

Kjell på Stortorget for å nyte motorbrøl.

På showet traff jeg en god, gammel venn og dragracehelt. Kjell Blåhella er Amcar-entusiast på sin hals, har bi-jobb som bonde på AMC-farmen i Fetsund, og har kjørt mange mil(!!) på dragracebanen.

“-Jeg rekker ikke å få klar noen bil til Gardermoen i år, men satser på at jeg kommer til start neste år. Ehhh… det sier jeg vel kanskje hvert år det når jeg tenker meg om” forteller han.

På AMC Farmen står den ene av to biler nesten klar, men bedagelig anlagt som han er stresser han ikke med å få noen av de kjøreklare.

“-Det haster ikke, det er jo dragrace neste år også” sier han.

Til helga reiser han nok opp til Gardermoen for å kikke på de som har bilene sine klare. Mer informasjon om helgens stevne finner du på hjemmesiden til NDGR.no.

Brygger opp til bråk

Det ser ut til at det brygger opp til skikkelig bråk i Lillestrøm i kveld.

Fort deg ned så du ikke går glipp av det =)

To FTF’er denne uka

Det har vært litt stille og rolig på cache-fronten etter Sverige-turen, men noe har det blitt. Blandt annet så fikk jeg to FTF’er på en cache langt til skogs og opp i høyden samt en som lå ikke langt fra Glommas bredd ved Sørumsand.

Fullstendig utslitt Geocacher havveis på vei til Æljhøgda. Så sliten at henda skjelver så voldsomt at det og ta bilde er bortimot umulig =)

FTF, eller First to Find, er noe enkelte Geocachere synes er moro. Det er rett og slett ett lite race når en cache blir publisert for å komme først frem og få logget den. Denne uken klarte jeg det to ganger.

Den første var lagt ut på Aurskog og var litt av ett blodslit og nå frem til. Alle cacher har en Terrengkarakter, så jeg burde skjønt det før jeg dro avgårde at denne ville bli seig. Jeg syklet ett stykke inn, men etterhvert ble det så bratt at jeg måtte gå av og trille sykkelen oppover.

Mer problemer ble det når jeg kom 200 meter før cachen. Da var det så sykt bratt og slitsomt å trille sykkelen at jeg bare måtte gi opp og legge den igjen og fortsette resten av turen til fots.

Men det var verdt turen. Oppe på toppen var det flott utsikt over nær- og fjernområdene, og cachen selv var utrolig morsom. Skal ikke avsløre utseendet på den her, men det er gøy når noen gjør noe ut av cachene sine.

Sykle ned var også ganske slitsomt, men så utrolig mye mer gøy. Her var det sti-sykling i ganske stor fart, passe krevende (måtte gå av ett par steder da frykten tok litt overhånd). God trim var det, hele turen.

Besøk cachen “Æljhøgda” her.

Den andre FTF’en denne uka var en “walk in the park” i forhold til Æjlhøgda. Den var ved Bingsfoss rett utenfor Sørumsand sentrum. I min iver etter å komme først valgte jeg fullstendig feil vei inn i skogen og måtte forsere mye tett kratt, myrer og brennesle. En tildels smertefull opplevelse med store sår på leggene (dumt å dra ut på sånn tur i shorts).

Vel fremme begynte og jeg lete, men fant ikke cachen. Måtte etterhvert kjøre en restart på hjernebarken og begynne på ny leting. Det var blitt ganske så tussmørkt, så jeg måtte bruke lommelykt. Og det var på grunn av måten lyset fra denne falt på cachen at den ble avslørt.

Ganske enkelt en genial installasjon. Når denne cachen blir litt slitt av vær og vind, så vil den bli særs vanskelig og få øye på om man ikke vet hva man skal se etter. Sykt moro å finne sånne.

Besøk cachen “I Morgentåkedalen” her.

Grøndal tok sin tredje strake seier i Sommer Rally Grimstad

Det ble som forventet Anders Grøndal fra NAF Motorsport Asker og Bærum med kartleser Trond Svendsen fra NMK Larvik som i sin Subaru Impreza WRC vant rally Grimstad.

Tekst og Foto: KNA Aust-Agder via Pressemelding

Anders Grøndal og Trond Svendsen på pallen sammen med Rune Danneborg og Henning Elvekrok. På tredjeplass i klassen Ivar Mjåland og Ole Bent Røiseland fra KAK.

Grøndal var raskest på samtlige fartsetapper, og Rune Danneborg fra KNA Aust Agder med kartleser Henning Elvekrok fra NMK Kongsberg var bare i nærheten av å kunne slå Grøndal på en etappe.

En andre plass for oss blir som en seier sier Rune Danneborg. Vi må bare innse at Grøndal er i en egen klasse. Han er VM fører mens vi vel må anses som mosjonister snart. Man kan ikke bare hive seg på sykkelen og slå Hushovd heller kommenterer Rune. På fartsetappe 4 var vi imidlertid bare ett sekund bak Grøndal. Det hadde jo vært moro å slå ham på en etappe da avslutter Danneborg.

På tredje plass fulgte Thomas Kvam med sin kone Monica i kartleserstolen i deres Subaru Impreza STI. Fjerdeplassen gikk til Tommy Herregården som for anledningen hadde med Anders Kjær i kartleserstolen i sin BMW M3. Vi tipper Tommy fikk en del tips om noter underveis

Sommer Rally Grimstad ble gjennomført i strålende vær og samlet totalt 67 biler til start inklusive to danske team. Det ble kjørt 7 fartsetapper på totalt 50 km. nord for Grimstad og i Arendal kommuner. Løpet er et hyperraskt asfaltrally som går på gode men svingete fylkesveier.

Krevende rally

Litt jobb for Hagstrøm fra NMK Gardermoen før denne Mitsubishien er på veien igjen. Kjørte av sammen med to andre biler på Omholt etappen.

At Sommer Rally Grimstad er et krevende løp vitner frafallet underveis om. Hele 20 biler måtte bryte før de kom til mål. På fartsetappen over Omholt kjørte tre deltagere av veien i samme sving og havnet etter vært nærmest oppå hverandre. Men førere og kartlesere er i god form.

Unge dansker høyt opp

Simon Vallentin Hansen med broren Sune i kartleserstolen fra Holbæk Motorklub i Danmark kjørte med sin Peugeot Super 1600 inn til en flott femteplass i Rally Grimstad foran ikke ukjente Jarle Lippert i BMW M3. Danskene var strålende fornøyde med totalplasseringen og klasseseier, og kunne fortelle at de sprutet champagne i rally for første gang.

16 åringen Miriam slo fire erfarne

Miriam Aasli fra NAF Øvre Østfold er bare 16 år gammel og kjørte sitt første rally i ungdomsklassen. Hun kom til mål som nummer 35 totalt og slo derved fire drevne rallyførere.

Resultater Sommer Rally Grimstad

VGB legger ned – Vi bytter hjem

VGBlogg har vært en gratis tjeneste i lang tid, og ikke minst ett godt hjem for de av oss som liker å ha det en smule enkelt. De skal i løpet av noen høstmåneder avslutte sin tjeneste.

Tekst og illustrasjon: Ellen Ops

Wordpress.com er ett alternativ.

Vi har valgt å fortsette tilværelsen på en blogsite vi allerede har hatt relasjoner til en liten stund. Den har vært i “privat eie”, men blir nå en kombinasjonsblog for Glenn og NMST.

Bloggen her på Worpress er av typen gratis, noe som passer oss svært godt =)

Vi sees!!

Nano? Huff, den ble våt!

Under vår ferietur til den Svenske Vestkysten måtte jeg ut og “rægge” etter Geocacer. Alltid stas å finne de utenfor egne landegrensene, og litt for mye lopper i blodet til å sitte stille på hytta.

Men det er ikke alltid det går helt slik man håper og tror…

I Lysekil kom jeg over en cache ute i tjern som ville gi gode tall på statistikken da den hadde høy terreng-rating. Den befant seg på ett betongfundament midt ute i tjernet, og man måtte ha båt for å komme dit.

Siden datteren min hadde med seg gummibåt var turen sikret. Jeg fikk sjøsatt doningen og gjort en liten ro-test før vi kreket oss utover. På bildet under ser du betongfundamentet i bakgrunnen mens jeg fester sikkerhetslina til foten

Vel ute ved fundamentet sleit vi litt, det var litt høyde på kanten så det blei noe klønete og komme inntil. Idét vi la til kom noe som må være verdens kjipeste lyd når du er 100 meter fra land med en 4-åring ombord

Pfffffffffffffffffft…. den ru betongen gnog seg inn i den tynne plasten fra Europris. Rekker jeg å få logget cachen mon tro? Besøk på cachen teller nemlig ikke uten signert logg.

Luften seg sakte ut. Jeg fikk tak øverst på betongfundamentet og dro meg opp. Stående på ett synkende skip fikk jeg lokalisert cachen og lirket den frem.

Jeg hadde ikke før fått signert loggen før bena begynte å dirre. Faretruende mye luft borte, så båten var veldig ustabil. 4-åringen gjorde ett aldri så lite sprell ombord, og jeg skvatt til  skikkelig… og dermed forsvinner loggen med ett  plopp i vannet.

Cache og logg gikk til bunns.

Jeg begynte å ane at vi ville lide samme skjebne, så jeg fikk satt meg ned og begynte å ro inn mot land.

Godt vi hadde med skift i bilen… det ble en fuktig tur